Lek!

Når jeg endelig begynte å bevege meg ut i livet igjen, føltes alt så inderlig magisk ut. Farger var så utrolig klare, lukter sterkere enn jeg noen gang hadde kjent og det å "være" ble en så sterk opplevelse at det kunne føles som en slags rus. Jeg elsket livet og kunne ikke forstå at noen ville ta det for gitt. Jeg greide ikke å forstå at folk rundt meg kunne bare gå rett forbi en nydelig blomst uten å stoppe å lukte, kjenne og gjerne ta noen bilder. Bare for å se det eventyrlige naturen hadde skapt. Magien som omkranset meg var totalt oppslukende. Det å sitte på i bil, ble nå en oppdagelsesferd bare vi skulle på butikken. Vi måtte stoppe opp langs veikanten fordi jeg så noen nydelige blomster (som andre ville sagt var ugress, men som jeg syntes var det vakreste jeg noen gang hadde sett), stoppe for å se på de utallige nyansene av grønt det var i skogen og hvor blå himmelen var. Det ble mye stopping det første året (men det kan fortsatt skje den dag i dag at vi må stoppe for å beundre noe vakkert naturen har skapt).

Den første sommeren tilbake i livet, dro vi på Åpen Gård med venner. Det ble en åpenbaring av de sjeldne. DYR. På nært hold. Jeg har alltid vært dritredd for dyr, plutselig var jeg ikke det. Plutselig var det som om alt naturen har gitt oss ble den reneste selvfølge at jeg skulle føle meg trygg på. Jeg klappet sauer, kaniner. lamaer og mer til og det var en befriende følelse. Men det som ble aller mest befriende, var da barna var å lekte og jeg fikk en stor trang til å bli med. Ikke sitte å prate med de andre vokse, men LEKE! Jeg stod i kø for huske sammen med alle barna og da det var min tur....å kjære vene. SÅ GØY og for en følelse. Jeg hoiet og ropte av ren pur glede og jeg glemte alt som var rundt meg. Hvordan jeg fremstod var det aller siste jeg tenkte på. Det var kun HER OG NÅ som gjaldt. Og jeg fløy. Jeg fløy som fuglen i en voldsom fart. Frem og tilbake. Det kilte i magen og jeg skrek og ropte i gledesrus. For en glede. Tenk å være så heldig. Den gleden barn viser når en voksen vil være med de, er PRICELSS! Jeg lover deg. Enten det er å leke gjemsel, tegne, perle, snøballkrig, hoppe på trampoline, kaste ball, bare være med de. Og prate. og le. Og herje. DET er jo livets lykkepille. Å leke med barn gjør jeg fortsatt. Så fort jeg kan. Og gjøre ting på deres premisser. Det gir meg enormt mye glede og jeg får se verden gjennom deres øyne. De samme øynene som jeg selv hadde da jeg kom tilbake til livet. Og det er en sann glede.

Nå som jeg har en valp i hus, opplever jeg mye av den samme gleden og nysgjerrigheten som et barn har. Vi baser i snøen begge to, spiser blåbær i skogen (vi setter oss til i en lyng, gjerne i skikkelig regnvær), vi hopper i vanndammer (ja, jeg gjør det) løper etter sommerfugler og alt som kan fly og vi lærer oss å bli kjent med verden. Sammen. Det er så gøy og så nærende for sjelen. Og så livgivende.

Vi trenger alle å legge fra oss noe av alt alvoret vi har rundt oss på alle kanter. Bare være. Og le. Ikke glem det.

Ha en nydelig god uke kjære deg.

Varm klem fra Kari